Covid-19 har påvirket mediene på godt og vondt. På den ene siden har publikum strømmet til TV, radio og avis for å få informasjon, nyheter og underholdning. På den andre siden har pandemien hatt dramatiske innvirkninger på medienes annonseinntekter, noe som igjen har ført til permitteringer og behov for krisepakker. 

Denne situasjonen danner bakteppet for vårt forskningsprosjekt. MICC er et samarbeid 6 institusjoner: Handelshøyskolen BI, OsloMet, Høyskolen Kristiania, Medietilsynet, Kantar og Institutt for Journalistikk. Mona Solvoll (BI) er prosjektleder. Prosjektet er toårig og finansieres av Norges Forskningsråd.

Sammen skal vi undersøke hvordan nyhetsmediene i større grad kan skape merverdier både for seg selv, annonsørene, publikum og samfunnet som helhet. Vår hypotese er at svaret ligger i nyhetsmedienes evne til å innovere.

For oss handler innovasjon om at det skapes merverdi gjennom fornyelse og forbedring. Det holder ikke «bare» å tenke nytt rundt tjenester eller prosesser, endre måter man arbeider på eller lage et nytt produkt. Endringene må skape en verdi, spesielt for kundene. Tradisjonelt har selskaper innovert ved å øke innovasjonskapasiteten, for eksempel ved å bruke mer penger eller ansette flere folk. Vår hypotese er at merverdi først og fremst skapes gjennom å øke innovasjonsevnen – ikke innovasjonskapasiteten. Innovasjonsevne handler om å være i stand til å skape og levere gode kundeopplevelser, og å utvikle bedre forretningsmodeller basert på et velfungerende servicesystem.

Vi har etablert tre arbeidspakker med forskjellige forskningsspørsmål.

• I den første arbeidspakken analyserer vi hvordan nyhetsmediene responderte på koronautbruddet våren 2020.
• I den andre arbeidspakken analyserer vi medienes innovasjonsevne før, under og etter koronautbruddet.
• I den tredje arbeidspakken undersøker vi hvorvidt medienes samfunnsrolle, kunderelasjoner og verdiforslag har endret seg som følge av koronautbruddet.  

Vi benytter en blanding av kvalitative og kvantitative metoder. Vi vil i hovedsak lene oss på analysemodellen «The service innovation triangle» (Furseth og Cuthbertson, 2018).

Vårt mål er at vi skal bidra med innsikt om innovasjonsevnen i medieindustrien under koronakrisen. Målgruppen er alle som er opptatt av mediesektoren, inkludert eiere, journalister, annonsører, politikere, publikum, tilsyn og akademikere. Vi har også tro på at vår forskning vil ha verdi utenfor den norske mediesfæren.  

Mål: Å gi fondet innsikt i de økonomiske konsekvensene av Covid-19-pandemien for de audiovisuelle næringene i Norden.

Team: Terje Gaustad (prosjektleder), Peter Booth (analyse), Endre Offerdal (analyse), Linnea Svensson (ansvarlig for bærekraft-perspektiv) og Anne-Britt Gran (kvalitetssikrer).

Prosjektorientert tilnærming: I denne studien er analyseenheten film- eller serieprosjektet (drama og dokumentar), ikke selskaper, som gir unik innsikt i forhold til de fleste andre studier.

Klimaeffekter: Inkludert i prosjektet er en pilotstudie av klimaeffekter. Hvordan omstillingen av produksjoner på grunn av Covid-19 har påvirket deres klimafotavtrykk.

Prosjektet er finansiert av Nordisk Film & TV fond.

Prosjektet er utført i samarbeid med Menon Economics. Prosjektleder: Leo Grünfeld.

Formålet med prosjektet er å kartlegge de økonomiske konsekvensene av pandemien i kultursektoren.

Prosjektet er finansiert av Norsk kulturråd

Prosjektet er avsluttet, og sluttrapporten kan leses her (in Norwegian)

Prosjektet er utført i samarbeid med Universitetet i Oslo og Høyskolen Kristiania.

Formålet med prosjektet er å kartlegge de økonomiske konsekvensene av pandemien i musikkbransjen.

Prosjektet er finansiert av Musikkindustriens Næringsråd og Norsk kulturråd

Prosjektet er avsluttet, og sluttrapporten kan leses her.

BI:CCI er forskningspartner i klyngen «Arena Oslo – the Smart Event City» (Norwegian Innovation Clusters Arena-program 2017). 

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd, KULMEDIA-programmet og er et samarbeid mellom Handelshøyskolen BI, NTNU, Nasjonalbiblioteket og Universitetet i København.

I prosjektet skal vi undersøke hvordan offentlige og private digitaliseringsinitiativ påvirker mangfoldet i sektoren. Vi konsentrerer oss om fire bransjer: Bokbransjen og biblioteker (e-bok), museum (digitale samlinger), film (digital kino og filmfiler), og pressen med fokus på lokalavisene (e-avis). I Norge spiller staten en betydelig rolle i både finansieringen og digitaliseringen av sektoren, og vi fokuserer derfor spesielt på samspillet mellom offentlige og private aktører.

Mangfold handler om selve innholdsproduksjonen, om hvem brukeren er og om digitale brukermønstre, om private og offentlige distribusjons- og formidlingskanaler, og om nye teknologiske produksjonsvilkår knyttet til grensesnitt, dataprogrammer (algoritmer) og nye analysemåter (Big Data).

Det overordnede forskningsspørsmålet i prosjektet er: Hvordan påvirker digitaliseringen de ulike mangfoldsdimensjonene i kultur- og mediesektoren?

Andre viktige problemstillinger er:

• Hva er de uforutsette konsekvensene av digitaliseringen for mangfoldet i sektoren og i kultur- og mediepolitikken?
• Hvem benytter og hvordan bruker den heterogene befolkningen private og offentlige digitale tjenestene?
• Hvordan endrer digitaliseringen vilkåret for kulturarvens mangfold når det gjelder utvelgelse, formidling, deltagelse og bruk av digitale verktøy for analyse av store datamengder?
• Hvordan påvirker digitale innovasjoner, forretningsmodeller og distribusjonskanaler mangfoldet av innhold som tilbys og benyttes?

I kultur- og mediepolitikken er kultur- og mediemangfold en hovedmålsetting, og det å sørge for offentlighetens infrastruktur er en hovedoppgave. Nye digitale vilkår for produksjon, distribusjon og konsumpsjon betyr nye utfordringer for politikkutforming og virkemiddelapparatet. Dette forskningsprosjektet kan bidra med en kunnskapsproduksjon som er relevant for en ny digital kultur- og mediepolitikk.

Link til DnDs nettsider finner du her

Prosjektleder: Irina Eidsvold-Tøien. I samarbeid med Menon Economics. 

Oppdragsgiver: Kulturdepartementet

Prosjektleder Terje Gaustad. I samarbeid med Menon Economics.

Oppdragsgiver: Kulturdepartementet. 

Kartlegging som utføres av BI:CCI på oppdrag av Music Norway.

Involverte: 
Music Norway (oppdragsgiver)
BI:CCI ved Øyvind Torp (prosjektleder) og Prof. Anne-Britt Gran (kvalitetssikrer)
Menon Economics (Underleverandør av dataanalyse)

Evaluering av fire norske scenekunstinstitusjoner, som utføres av Oslo Economics på oppdrag fra Kulturdepartementet. BI:CCI er involvert i prosjektet som underleverandør til Oslo Economics. 

Involverte:

Oslo Economics (Leverandør av rapport) ved Ove Skaug Halsos, Karl Rikard Løvhaug, Aleksander Bråthen og Svend Boye Butenschøn.

BI:CCI, ved Prof. Anne-Britt Gran (Kvalitetssikrer) og Øyvind Torp (Prosjektdeltaker)

Fagfellepanel oppnevnt av Kulturdepartementet (Ansvarlig for evaluering av kunstnerisk kvalitet) ved Elisabeth Hansen, Trine Wiggen, Hild Borchgrevink, Audun Hasti og Eirik Raude.

Et nytt utviklingstrekk i dagens mediemarked er at opplaget til lokale dagsaviser faller mer enn gjennomsnitt, samtidig som flere lokale mediehus innfører brukerbetaling for det digitale innholdet sitt.

Vi skal undersøke hvordan leserne vurderer betalingsmur og hvordan innføringen av ulike betalingsmurer endrer lokalavisenes egenskaper som annonsemedium.

Finansiert av Rådet for Anvendt Medieforskning.

Medvirker: Mona Solvoll.

Dette prosjektet er avsluttet, rapporten finner du her: Annonse+ -Annonsepotensialet for digitale lokalaviser med brukerbetalinger

Oppdragsgiver Music Norway.

Formålet med prosjektet er å forstå bedre hvordan eksport av norsk musikk fungerer og hva som skal til for å lykkes. Det skal produseres en pilot for best practice, samt foretas en survey blant musikere med eksporterfaring.

Medvirker: Professor Anne-Britt Gran og Vitenskapelig Assistent Øyvind Torp. 

Dette prosjektet er avsluttet, du finner rapporten her: Eksportundersøkelsen 2015

Oftere ser vi begreper som sansing, emosjoner, og sensitivitet bli brukt for å beskrive ledelse. Det er også flere som bruker kulturfeltet som metafor når ledelse diskuteres.

Med utgangspunkt i kulturfeltet vil derfor personlighetstrekk forbundet med sensitivitet bli undersøkt i dette prosjektet. Målet er å se på hvordan sensitivitet påvirker ledere, også i forhold til andre ledertrekk som for eksempel narsissisme.

Doktorgradsprosjekt, Christian Winther Farstad.

Samarbeid med MENON Economics.

Oppdatering, forbedring og utvidelse av kartleggingen av kulturnæringen i 2011. Kartleggingen omfatter bransjene Arkitektur, Aviser og magasiner, Bøker, Dataspill, Film, Musikk, Reklame og event, TV og radio, Utdanning og undervisning, Utøvende virksomhet og Visuell virksomhet (fordelt på design, kunst og museum & kulturarv).

Dette prosjektet er avsluttet. Rapporten ble publisert i februar 2016 og kan leses her: Kreativ Næring i Norge 2008-2014

Forfattere: Anne-Britt Gran, Øyvind Torp og Marcus Gjems Theie. Øvrige medvirkene: Anne Espelien og senterteamet.